Mediesosiologi

Mediesosiologi er studiet av medienes rolle i samfunnet. Dette er blitt en sentral del av sosiologien fordi dagens samfunn ikke kan forstås uavhengig av massemediene. Vi må alle forholde oss til mediene på en eller annen måte. Beskrivelser som informasjonssamfunn eller mediesamfunn viser medienes viktige posisjon i samfunnet.

Mediesosiologiens historie

Faget mediesosiologi kan knyttes tilbake til de såkalte gamle klassikerne. Karl Marx, Max Weber og Georg Simmel er blant mange som bidro til faget før dets opprinnelse til tross for de aldri gav noen eksplisitt fremstilling av sine tanker innen emnet. Sosiologer har i senere tid lagt dette til dem. Deres teorier om samfunnet har hatt stor betydning. Problemstillinger knyttet til integrering og identitetskonstruksjon, makt og sosial ulikhet samt spørsmål om sosiale endringer er sentrale også for mediesosiologien

I Norge startet forskning innen faget ved at i 1958 ble institutt for presseforskning startet i universitetet i Oslo. I 1972 ble det laget et sekretariat for medieforskning ved universitetet (Senere institutt for medieforskning) i Bergen.

Johan Galtung og Mari Holmboe Ruge fikk publisert (1965) ”The Structure of Foreign News” i Journal of Peace Research.

Den første mediesosiologiske doktorgraden i Norge ble avlagt i 1977 da Svennik Høyer forsvarte avhandlingen Norsk presse mellom 1865 og 1965: strukturutvikling og politiske mønstre. Sosiolog Thomas Mathiesens bok Makt og medier (1986) regnes gjerne som den første norske innføringen i mediesosiologi.

Mediesosiologiens utvikling

Det er hovedsakelig tre faktorer som påvirker utviklingen av mediesosologien.

• Samfunnsmessige endringer – Samtidige forhold påvirker gjerne hva som blir sentrale forskningstema (opplysningstid, parlamentarisme, studentopprør, globalisering, individualisme)
• Medieteknologiske nyvinninger – Fremveksten av nye medier endrer fokus (konkurranse mellom nye og gamle medier, konsekvenser for samfunnet)
• Nye forskningsmetoder og resultater – Nye og viktige forskningsresultat kan påvirke samfunnet, men også stimulerer til nye forskningsspørsmål.

Medieteorier

En sentral del av faget er teorier utviklet for å forklare samspillet mellom medier, mennesker, økonomi og klasseskille også videre. De er brukt til å kartlegge hvilken rolle mediene spiller i samfunnet. Teoriene omhandler ikke samme tema og kan derfor ikke sidestilles direkte opp mot hverandre, men angriper forskjellige innfallsvinkler.

Marxistisk Medieteori

Marxistisk Medieteori mener mediene eies av den herskende klassen og opererer i eierklassens interesser. Ifølge teorien fremmer media falsk bevissthet for andre klasser (arbeiderklassen/underklasser).

En ganske kritisk teori, men den mener media bare formidler en ideologi som støtter den etablerte orden.

Politisk-økonomisk medieteori

Innen politisk-økonomisk medieteori er økonomisk kontroll og logikk bestemmende. Mediestrukturen tenderer mot konsentrasjon på eiersiden hvor en liten elite eier majoriteten. Global integrering av medieutvikling er sentralt når innhold og publikum blir gjort til varer som skal skaffe fortjeneste.

Diversitet forsvinner/reduseres til fordel for krav om retabilitet og avkastning. Opposisjon og alternative syn blir marginalisert og den offentlig interesseen i kommunikasjonen er underordnet private interesser.

Feministisk medieteori

Et perspektiv der kjønn som en mulig undertrykningsmekanisme er i fokus og hvor vitenskapen blir tillagt et frigjørende potensial. Sentrale utviklere er Liesbet van Zoonen, Wencke Mühleisen og Elisabeth Eide.

Kvinner blir gjennom pornografi og fokus på seksualitet marginalisert.

Postfeministisk medieteori

Dagens bilde av forskning rundt kjønn og medier har et mer komplekst syn på sammenhengen og det fokuseres på forskjellene på både mann og kvinner. Man snakker gjerne da om teorier om kjønn og media.

Hegemonisk medieteori

Karl Marxs bok Den tyske ideologi er inspirasjonskilden til denne teorien. Dette sitatet fra boken siteres ofte i sammenheng med denne teorien:

I en hver epoke er det den herskende klasses tanker som er de herskende tanker, dvs. den klasse som er samfunnets herskende materielle makt er også dets herskende åndelige makt… De herskende tanker er ikke annet enn det idemessige uttrykk for de herskende materielle forhold, ikke annet enn de herskende materielle forhold formet i tanker…

Menneskene får ved hjelp av mediene en falsk bevissthet bestående av den rådende ideologi i samfunnet og de er ikke klar over sine egne, objektive interesser.

Lik Marx Medieteori, men nyansert på en litt annen måte.

Eksterne lenker

• Mediesosiologi; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

Se også

• Medievitenskap